«Forfallets Eleganse» eller “The Elegance of Doom”
En gang strålende og livlig, står blomstene visnet.
Kronbladene, som en gang danset i vinden, har falmet men farvene minner om forgangne dager.
Hvert krøllete blad forteller en historie om vekst og forfall, om livets skjøre skjønnhet.
I denne stille scenen av forfall, finner vi en likevel grasiøs skjønnhet.
Blomsten er forbi sin glanstid, men bærer en skjønnhet som transcenderer tidens gang – en eleganse som avsløres seg i og utover det falmede ytre.
Bakgrunnen skaper en kontrast mot det sentrale motivet av de visne blomstene, og denne kontrasten tenker jeg fremhever skjønnheten i forfallet.
Selv i siste akt, når blomsten bukker under for tidens tann, er det noe majestetisk og verdig over den – en stille eleganse som minner oss om at livet er kort, og at hver dag må brukes.
TheGardener
Leontodon ... eller løvetann på godt norsk
OldBeaty
RødeValmuerMedVanndråper
ElegyInDecay
TheLastPetals
Valmue
WitheredFlower
